Ikke så mye som gikk galt i bryllupet vårt. En liten "flause" fra presten var at han brukte mannens etternavn på meg dag han kom til ritualet : "vil du..... ta .....til din ektemann?" Jeg fikk lyst til å si til han at jeg SKAL ta hans etternavn, men beholde mitt eget også, men jeg så at han var litt flau over tabben. Vi hadde middag og fest på et grendahus i nærheten av der vi bodde, og vi hadde catering som skulle ordne maten på kjøkkenet og måtte ha komfyr. Ikke noe problem. Oj, et LITE problem bare...sikringen til kjøkkenet var gått og ingen visste hvor sikringskapet var. Dette fikk jeg vite under forretten. Jeg svetta litt da, men hun som hadde hovedansvaret for servitørene var proff til fingerspissene, og de fikset det før jeg fikk tid å virkelig bli stressa. En ting til var at vi skulle ha sjokoladefondant med is til dessert. Is ja...trengs kansje en fryseboks i mellomtiden da? Det var der ikke på stedet! Godt at det var fem min hjem til oss og husvertene våre (som var i bryllupet) så sønnen deres kom springende ned med isen på gitt tidspunkt. Så har du hun som ville GÅ hjem etter festen. Det var jo bare opp bakken og inn veien. Brodern mente jeg var steindum. "Har du sett hva du har på deg?!" De fleste mente at å se en jodlende brud oppover gatene i full mundur, ikke var SÅ vakkert. Jaja, jeg syns enda den dag i dag at det å bli kjørt tre min (MAX) for å komme hjem var helt tåpelig. Og jeg hadde også en pen liten haug med hårnåler på salongbordet den natta.
