[IOA]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg vil ikke si det er ugreit å spørre om. Men min erfaring er at de som er genuint interesserte i meg som person, sjelden spør om det. Mens de som bare er ute etter smalltalk, og/eller er nysgjerrige, og/eller tror det har noe å si for hvem jeg er, de spør. . Jeg må innrømme at jeg, for min del, gjerne mister interessen for vedkommende, der.

Og jeg kan forstå at noen reagerer på det. Fordi både for meg som adoptert, og for 2. og 3. generasjons innvandrere, så blir det like interessant og har omtrent like stor betydning, som det har om noen er født i Bergen eller Stavanger. De som spør har gjerne en oppfatning som tilsier at de tror de vet noe om meg, om de vet at jeg er adoptert. Som om det eksisterer en felles adopsjonsidentitet. Jeg ser for meg at det føles på samme måte for andre nordmenn med ikke-vestlig utseendet.

Ja, som mor til to barn med pappa fra Dominikanske republikk kan jeg signere dette. Ungene mine er norske, og de kommer fra Norge. Jeg blir litt matt av de som insiterer på å spørre hvor de har krøllene fra, som en av de første tingene de spør om. Er det virkelig så avgjørende å få vite?