[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Dvs spør du noen om hvor de kommer fra og de svarer, godta svaret du får unasett om folk er hvite, brune, grønne eller blå.

Enig. Det er lite sjarmerende når man insisterer på at egentlig er du vel ikke fra Toten.

Jeg har måttet lære meg til å ikke bli snurt når østlendinger kaller meg for bergenser. Østlendinger har virkelig ikke øre for dialekter. (Jepp, generalisering) Hvis det er noe jeg absolutt ikke er så er det bergenser. Ikke fordi det er noe galt med bergensere, jeg er bare ikke en. For å si det som Alexander Dale Oen. Eg e'kje bergensar, eg e stril.

Tilbake til utlendinger - det er nok mange som tenker at utlendingene er veldig opptatt av å være utlendinger, for å si det litt banalt. Jeg tror det er litt av grunnen til at en del spør og graver så mye. Jeg har elever som ikke vet hvorfor familiene deres kom til Norge, og det kan være elever som selv er født, og delvis oppvokst, i utlandet. De aner ikke om de er flyktninger, eller arbeidsinnvandrere, eller hva som gjorde at de havnet her. (Jeg underviser i samfunnsfag, og da kommer dette spørsmålet ganske naturlig opp) Det syns jeg er en fin ting - det betyr i de aller fleste tilfeller at de oppfatter seg som helt vanlige ungdommer som bare er opptatt av det ungdommer er opptatt av. De er ikke Siri fra Somaliland, eller Per fra Pakistan - de er bare Siri og Per, og sånn skal det være.

Man blir heller ikke ekspert på alt i egen kultur bare fordi man kommer fra et annet sted. Jeg har en venn fra Vietnam. Han kom alene til Norge som 18-åring. På skolen ble han spurt om å lage en matrett fra hjemlandet sitt. Og hva vet en bortskjemt guttunge om matlaging? - han hadde aldri laget mat, det hadde moren hans gjort. Så han laget kjøttkaker, det hadde han lært av miljøterapeuten i huset der han bodde. Læreren var forundret over at Vietnamesisk og norsk mat var så lik.