[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg synes det er naturlig å fordele litt ansvar hos noen flere enn kun arbeidsgivere, jeg da. Jeg har vært abeidsgiver i over 10 år, og har opplevd mange både lange og korte sykmeldinger. Både med og uten samarbeid fra NAV og lege. Det er veldig vanskelig å gå i dialog med sykmeldt uten å føle at jeg tråkker over grenser, eller at jeg gir inntrykk av å mistro. Men hvordan i all verden skal jeg kunne tilrettelegge hvis vi ikke kan snakke sammen, eller at jeg kan stille noen spørsmål? Jeg hilser alle pålegg om dialogmøter og oppfølgingsplaner hjertelig velkommen, for da kan jeg i det minste bruke disse som bakgrunn for kommunikasjonen jeg ønsker å ha.

For ordens skyld, jeg leder en stab med sykefravær på ca 3 %. NAVs mål er et gjennomsnitt for landet på ca 5 % for legemeldt fravær, så helt ubrukelige kommunikasjonsevner tror jeg at jeg ikke har

Ja, det er klart at det er mye mer produktivt å ha dialogmøter med flere parter når man skal gi sykemeldte oppfølging. Jeg er for det altså. Jeg bare mener at det er mye arbeidsgivere kan gjøre for at arbeidsplassen skal være et godt sted å være for alle arbeidstakere og slik gjøre det mer attraktivt å være på jobb framfor å tråkke hjemme. Som Mrs S nevner over her, så har har de som er høyt opp i systemet mange flere fordeler ved å være på jobb enn kun lønn.

Det har også kommet fram i tidligere tråder at bedrifter og arbeidssteder har svært ulike former for goder og at det særlig er de i lavtlønnsyrker som har færrest goder og det er et paradoks syns jeg. Det er jo de som i utgangspunktet ikke har råd til å betale 6000,- i året for medlemskap på SATS eller betale for ulike forsikringer osv.