[kie]

Vel, når det gjelder skole og NAV har jeg nok en del litt ufine gloser på tunga akkurat nå. Jeg har et barn med en diagnose. Dette barnet er nå myndig. Presset for å pense ungen inn i NAV-systemet er ENORMT. Virkelig enormt.

*har i dag sittet på nok et møte og blitt så forbannet at tårene ikke var langt unna*

Jeg har en sta sønn. Og jeg er en sta mor. Jeg mener; en nøyaktig, høyt intelligent gutt (testet og målt) med nerdetendenser og stor sans for arkiv, systemer, ekstremt gode engelskkunnskaper osv. må da kunne gjøre annet enn å gå på trygd?

Poenget mitt er at man bommer grovt om man ser på denne trenden som et problem med ungdommer. Eller enkelte ungdommer og deres foreldre. Ungdommene som sliter på skolen av en eller annen grunn og deres foreldre tar ikke dette valget alene. Vi befinner oss i et system og holdningene i det systemet har mye å si også. Og det er ikke lett å overbevise noen som har bestemt seg for at NAV er løsningen, om at de skal gjøre en innsats for å få alternativene til å fungere. For å si det mildt.