Sv: Sykemeldinger
Jeg tror man har mye å hente på gradert sykmelding og tilrettelegging. En del er helt klart så syke at fravær fra jobb er eneste løsningen, men for veldig mange så er det ikke sånn at arbeidsevnen forsvinner over natten eller kommer tilbake over natten. Det er ikke sånn alltid at man enten er syk eller så er man frisk. Kommunikasjon med lege, arbeidsgiver, behandler og ev NAV er viktig for å skape gode løsninger. Mange arbeidsgivere synes det er mer lettvint at noen er helt borte enn delvis. Både pga økonomi for bedriften og mulighetene til å skaffe vikar. Mange sykmeldte lever også veldig rollen som "sykmeldt" og utenfor når man blir sykmeldt. Man er redd for å se for frisk ut eller bli observert på kafe for eksempel. Både NAV og helsevesen må bli flinkere til å se etter det som fungerer og ikke bare det som ikke fungerer. Hver femte sykedag skyldes psykiske lidelser og jeg tenker at det er et stort potensiale for å hindre fravær og ikke minst tiltak for å komme raskere tilbake. Forskning viser at jobb er helse og de aller fleste ønsker en "normal" situasjon med jobb/skole.
Dette gjelder også ungdom som faller ut av vgs. Noen faller ut pga feilvalg og noen trenger en pause. De fleste av disse tar foreldrene seg av til de er tilbake på "skinnene" og noen havner hos NAV i lengre perioder. De kan få sosialhjelp som unge hjemmeboende, men det er ikke så veldig mye i mnd de får. De kan også ha rett på individstønad om de er tiltak/arbeidspraksis. Jeg jobber med unge som står utenfor i NAV og veldig mange av dem har en sammensatt problematikk. De har ikke opplevd mestring på skolen, ADHD, angst, depresjon, søvnproblematikk og mangel på nettverk er ikke uvanlig. Mange er ikke syke i den forstand at de har kontakt med helsevesen,men har generelt såpass dårlig funksjonsnivå at de har behov for bistand. Flere har ikke fullført grunnskolen og overføringene i hjelpeapparatet mellom barn, ungdom, voksen er for dårlige. Spes sliter de som ikke har foreldre som kjemper kampen for dem.
Forøvrig enig med Kie om at "vi" kan bli for opphengt i diagnoser og ikke ser mennesket og faktisk funksjonsevne. |