[him]

Opprinnelig lagt inn av tjolahopp, her.

Da kan jeg nok være skremmende. Jeg fortrekker ikke nødvendigvis en mine, om jeg ser en valp. Ikke en baby heller. Noen ganger gjør jeg det, andre ganger har jeg annet å tenke på.

Det er vel ingen som alltid er oppmerksom på alt rundt en. Jeg tror jo ikke at poenget er at man alltid og med alle dyr skal føle omsorg. Det blir jo som med mennesker, man er jo ikke nær alle mennesker rundt seg, hele tiden.

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Jeg prøver å si noe om at jeg syns det er en litt tullete slutning. Jeg tror ikke verken det ene eller det andre sier så mye om evnen til empati i praksis.

Dersom man bevisst plager dyr, blir det en annen sak, men det å ikke interessere seg for dem, tror jeg ikke sier så mye.

Det at man ikke plager dyr er jo et tegn på empati for dyrene. Og definitivt innenfor min "liker dyr"-klassifisering. Jeg synes også det er et tegn på empati å avlive dyr man har kjørt på.

Og det er en klar sammenheng mellom det å ha empati for dyr og det å ha empati for mennesker. (Hvis noen er spesielt interessert kan jeg sikkert finne en OK link)

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ang empati så vet jeg om enkelte som steller voldsomt med jakthundene sine, bruker masse tid og penger på dem, men gir totalt blaffen i sine egne barn. Man kan være temmelig glad i et dyr uten å være særlig hyggelig som menneske.

I dette eksemplet kan man jo like gjerne si at de som steller jakthundene sine gjør det fordi de (hundene) gir status og/eller er til nytte på jakt. På samme måte som mange har flotte biler, dyre hus eller klær (for ikke å snakke om konebelter ... ). Det er rett og slett en måte å "flotte" seg på.