[Darth]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jeg har ubevisst vært en sånn forelder. Jeg har tenkt at de kan få noen få små ting innimellom, og tenkt at da blir det ikke så mye tilsammen. Men jeg har sett at det blir mye uansett. Fordi både jeg og andre gir. Jeg har derfor begynt å heller kjøpe større og færre ting. Men de har uansett mye de ikke bruker. Det er ikke alltid så lett å vite hva som faller i smak når de er små.

Jeg får meg ikke til å pakke bort eller gi bort skikkelige leker selv om de ikke brukes så mye. Plutselig snur trenden og de blir brukt alikevel. Ræl og ødelagte ting kaster jeg. Ofte i smug.

Jeg er jo sånn jeg også, jeg mente ikke å være moraliserende. Ungene mine mangler ingenting, og minsten har for lengst skjønt at det er lurt å bli med på butikken, for da vanker det et blad f.eks. (Det tok han veldig kort tid å finne ut at mamma heller kjøper blader enn godteri, og det utnytter han maks. Og de bladene har jo utrolig mye ræl i seg, og ikke er det så mye å lese i dem heller.)

Jeg syns det er fælt når man syns at man får rukkel i barnebursdager, da foreslår jeg at man kutter ut barnebursdagene tvert - eller sier i fra at bursdagsbarnet ikke vil ha gaver. Når unger på fem-seks-sju år har vært i lekebutikken og valgt gave til kompisen, ut i fra begresede midler (her er prisen avtalt til å ligge på 100 kroner ca.), da syns jeg det er superarrogant å si at det bare er dritt.