[Fakse]

For meg blir det veldig rart at noen mener så mye om andres valg som en del gjør i forbindelse med langtidsamming. Det er jo et ganske så privat valg, så hvorfor man synes det er greit å mene noe på vegne av andre enn seg selv forstår jeg ikke.

Samtidig kjenner jeg på meg selv at jeg setter pris på det når de som ammer store barn gjør dette så privat og diskret som mulig. Jeg synes ikke det er ekkelt egentlig, men heller litt uvant og ukomfortabelt å se på. Kanskje nettopp fordi det er så privat? For en baby er det jo et behov for mat som tilfredsstilles, og med mindre man forventer at mor skal sitte hjemme så er det jo naturlig å amme hvor som helst. Men med større barn er det ikke matbehovet som er i fokus, og det er mer kos og nærhet oppfatter jeg, så da blir man på en måte en inntrenger i en privat situasjon om man blir sittende som vitne.

For meg ble ammingen avsluttet fordi jeg ønsket min personlige frihet, og jeg ønsket ikke å være bundet til barnet til en hver tid. Jeg ønsket å kunne reise, kunne være borte hjemmefra morgen og kveld, og ikke minst å få kroppen min tilbake. For det meste egoistiske valg om man vil se på det sånn. Datteren min hadde nok gladelig fortsatt om jeg hadde latt henne. Jeg oppfatter en del som velger å langtidsamme som opptatt av og oppofrende i mors-rollen, og da blir det kanskje vanskeligere å avvenne en unge som uttrykker ønske om å bli ammet?