[Katta]

Jeg synes det er litt vanskelig å avgjøre hva jeg gjør fordi det er barnets behov og hva jeg gjør fordi det er mine instinkter og behov. Altså hvor barnets behov slutter og mine begynner. Når jeg har et spedbarn opplever jeg at ett av mine mest fremtredende behov er å tilfredsstille spedbarnets ønsker og behov. Og etterhvert som barnet vokser til virker det naturlig med en gradvis løsrivelse, og mine ønsker om å ha kroppen min for meg selv gjør seg mer gjeldende igjen. På et eller annet tidspunkt går jeg eller barnet lei amminga og da er det greit å slutte. Men jeg tror altså det er veldig vanskelig å si hvem sitt behov amminga tilfredsstiller på de ulike tidspunktene, det flyter over i hverandre. Det betyr ikke at jeg synes det er galt å slutte for å tilfredsstille sitt eget behov for frihet på et tidspunkt, men jeg synes det blir merkelig å påstå at når man ammer litt større barn gjør man det utelukkende for å tilfredsstille sine egne behov (evt barnets innbilte behov), og hvor dette tidspunktet varierer med når man selv avsluttet amming.

Det er viktig å huske at det ikke er noen som begynner å amme treåringer. Ungen blir ikke plutselig stor, man bare fortsetter med noe som fungerer.