[Harriet Vane]

Jeg undrer over det samme som Safran, i grunnen. Med enern hadde jeg masse melk og en nydelig og helt uproblematisk ammeperiode. Jeg hadde tenkt å fortsette å amme henne i minst et år, gjerne lenger. (Jeg har jo selv søsken somhar fått pupp i årevis, så tanken på å amme en toåring var ikke så fremmed for meg). Men i det hun begynte i bhg som ni måneder gammel, så ville hun ikke mer. Hun snudde seg vekk, fant ikke roen ved puppen,
Skulle jeg tvunget henne?

Nummer to vendte jeg av, med mye gråt og tenders gnidsel, men jeg fikset rett og slett ikke å være nygravid, dårlig og amme samtidig. Jeg mistet etter tre mnd, og det var rett og slett for røft for meg å amme lenger enn 11 mnd. Nummer tre hadde KISS og amming var et smertemareritt for ham. Etter fem mnd med pumping og amming og satans oldemor trappet jeg ned. Takk og lov. Jeg har bittelitt dårlig samvittighet siden han har astma, men jeg er veldig glad jeg gjorde det. Overskudd, også til de andre ungene, er faktisk like viktig som å amme.