[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Det kan godt være at AP-foreldre "ser" behov som jeg ikke kan se, men de fleste unger jeg kjenner er trygge i egen seng, uten pupp og uten å bli båret hele tiden når de er 4 år. Spedbarn har andre behov enn fireåringer og jeg synes det er pussig å ønske å infantilisere store barn. Fireåringer får ikke pupp, fireåringer dekker bordet og rydder ut av oppvaskmaskinen i min verden. Det er ikke tradisjonelt eller naturlig at man ønsker å ha barna små så lenge som mulig, det tradisjonelle er at unger skal bli store, flinke og selvstendige. (Jeg tenker med gru på hva slags svigermødre AP-mødre blir...)



.

Det verste er at man kan få inntrykk av at "vi andre" synes skrikekurer er helt normalt og greit, at vi helst sender barna til en institusjon så fort som mulig, og jevnt over frarøver barnets behov for mors konstante nærvær (pappaens rolle er langt mer diffus får jeg inntrykk av.)