[Katta]

Jeg synes det er interessant å filosofere litt rundt dette med mors behov vs barnets behov. Ofte er det også grunnet mors behov at man velger å slutte på et gitt tidspunkt. Hvorfor sier vi da at amming av større barn gjøres fordi dette er mors behov? Kan det ikke like godt være at disse mødrene orker å oppfylle det de opplever som barnets behov?

Jeg tror at dette er en av mange ting vi foreldre velger for oss selv og våre barn som går bra uansett for de fleste, og jeg greier ikke å se at avvenningstidspunktet skal være så avgjørende i noen retning. Men jeg synes det er synd at noe såpass mange tross alt gjør skal være så tabubelagt. Hvorfor ammes ettåringer i smug? Mødre til 9-måneders gamle barn unnskylder seg fordi de ikke ammer lenger og mødre til 14 mnd gamle barn unnskylder seg fordi barnet fortsatt får pupp etter barnehagen. Jeg synes det sosialt aksepterte vinduet er veldig snevert, veldig mye mer snevert enn da mine foreldre vokste opp, både min mor og far kan fortelle om barn som fikk pupp til langt opp i barneårene fordi de likte det og det var den muligeheten de hadde til å forsøke å få til lengst mulig avstand mellom søsken. Vi kan tenke og synse veldig mye rundt hvordan ammingen påvirker større barn, men de fleste av oss vet vel lite og ingenting om det.