[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Lyppa, her.

Jeg kjente en gutt som hadde store psykiske problemer tilknyttet sterke minner om langtidsamming. Han ble ammet helt til han ble fem år, og følte senere dette som noe perverst og seksuelt som hadde skjedd mellom han og hans mor. Han slet veldig med dette, før han tok livet sitt som femtenåring.

Jeg er usikker på hvorfor ikke dette innlegget har blitt kommentert, men jeg kan i alle fall ikke la være.

Dette innlegget ditt blir - ja, jeg vet i sannhet ikke hva jeg skal kalle det! Det er ikke noe pervers å bli ammet til man er 5 år gammel. At gutten føler dette tyder etter min mening på at han enten allerede hadde psykiske problemer som han hang på langtidsammeknaggen, eller at venner, familie og bekjente rundt ham har påført ham skyldfølelse i forhold til at han diet moren da han var fem.

Dette eksemplet ditt har ingenting med langtidsamming å gjøre. Det handler om en ung gutt som rett og slett har hatt vrangforestillinger. Jeg forstår at det gjør deg vondt at han valgte å ta sitt eget liv, men å koble selvmordet opp mot langtidsamming er feil.