[Lyppa]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg er usikker på hvorfor ikke dette innlegget har blitt kommentert, men jeg kan i alle fall ikke la være.

Dette innlegget ditt blir - ja, jeg vet i sannhet ikke hva jeg skal kalle det! Det er ikke noe pervers å bli ammet til man er 5 år gammel. At gutten føler dette tyder etter min mening på at han enten allerede hadde psykiske problemer som han hang på langtidsammeknaggen, eller at venner, familie og bekjente rundt ham har påført ham skyldfølelse i forhold til at han diet moren da han var fem.

Dette eksemplet ditt har ingenting med langtidsamming å gjøre. Det handler om en ung gutt som rett og slett har hatt vrangforestillinger. Jeg forstår at det gjør deg vondt at han valgte å ta sitt eget liv, men å koble selvmordet opp mot langtidsamming er feil.

Du velger selv hvordan du vil koble det, men JEG ville altså ikke påført et barn den belastningen det er å ha minner om noe kroppslig mellom barn og mor som føles unaturlig på grunn av at det ikke er "normalt" i dagens samfunn.
Jeg kjente altså denne gutten veldig godt. Jeg kjenner også hans familie godt. Han fortalte meg veldig tidlig om disse tankene han hadde, og jeg er ikke i tvil om at han følte det som en belastning å ha disse minnene. Det var ikke noe de rundt han snakket om nettopp pga at det ikke er "godkjent" å amme store barn så det er ikke noe han har blitt konfrontert med fra venner og familie under oppveksten. Han følte at hans mor hadde et unaturlig forhold til han pga at hun ammet han så lenge, og han stilte seg selv mange spørsmål om hvorfor hun valgte å gjøre akkurat det.
På grunn av brev til de etterlatte har jeg og moren hans snakket sammen om dette. Han konfronterte aldri moren med dette mens han levde. Noe som selvsagt er leit, kanskje ville han fått nøstet opp trådene sine da.