[HSJ73]

Jeg knekker sammen og gråter. Dersom jeg klarer å ta signalene før det kommer så langt, pleier jeg å legge meg under dyna en liten stund, eller jeg evakuerer til vaskerommet og bretter klær, eller tar med strykebrettet ut i kjellerstua og setter på noe skit på tv, som jeg ser på mens jeg stryker. Får se det positive i det; hadde jeg aldri vært sliten og følt behov for alenetid, ville det aldri blitt strøket klær her i huset.