[Erica]

Jeg glemte minsten i bilen når han var 10 måneder. Han satt bakovervendt i et stort sete slik at han ikke var synlig når jeg så i speilet. Jeg hadde den perioden relativt lite søvn på øyet, så det var ikke alltid jeg var like med... Jeg dro ihvertfall på butikken, meg gutten i setet sitt. Han sa ikke et pip på hele turen(10 minutt). Jeg parkerte, svinset inn og begynte handlingen. Midt i handleturen (ca 10 minutt kanskje) fikk jeg for meg at jeg hadde glemt noe, og kom da på at jeg jo hadde da hatt med meg et barn på turen! I panikk løp jeg fra vogna, og så for meg gutten hylende i bilen, og en masse mennesker utenfor bilen. Men han satt så fornøyd i baksetet når jeg kom til bilen. Og ingen mennesker utenfor.( Heldigvis!)
Dette var ikke midt på sommeren, det var overskyet og ikke varmt, så det gikk fint. Men etter dette mener jeg ingenting om folk som glemmer barn i bilen, for jeg vet at det fint går an. Og bare så det er sagt, jeg er vanligvis ikke en svimete person sånn sett, har stort sett orden i ting.
Det var en fryktelig følelse å ha glemt barnet sitt.