Hehe. Dette fikk meg til å minnes en trampolinesak i mitt borettslag for ca ti år siden. Jeg kan dele referatet med dere. Jeg er sekretæren. Det er veldig langt.
Dramatikk i XX
*
Den såkalte trampolinesaken har tatt en dramatisk vending og forårsaket storm i det tidligere så idylliske borettslaget. Forrige uke ble omsider de tidligere omtalte stemmesedlene trykket opp og distribuert til samtlige beboere samt kommunen. Dette etter vedtak på borettslagets generalforsamling, der forslaget om trampoline fikk salen (garasjen) til å koke. Forslaget, som styret hadde levert sin innstilling til, skapte stor debatt, i et omfang langt utover generalforsamlingens rammer. Grunnet dette noe overraskende engasjementet ble det derfor fattet et helt spesielt vedtak om skriftlig avstemming i saken. Dette mye takket være et velmenende styre som ønsket at alle skulle få tid og anledning til å tenke over saken i fred og ro før en så viktig avgjørelse ble fattet. Et innkjøp ville da også medføre et dypt innhugg i borettslagets heller slunkne budsjett. Likevel er skriftlig avstemning helt uten presedens i borettslagets historie, og således fullstendig banebrytende. (Det er nå en viss bekymring om hvorvidt dette vil bre om seg i alle typer saker, med de uheldige konsekvenser det vil medføre for styrets fremtidige handlefrihet. I bunn og grunn angrer derfor styret bittert på denne beslutningen).
*
Med bakgrunn i diverse omstendigheter(sekretærens løslevnet, først og fremst) ble de mye omtalte stemmesedlene distribuert noe senere enn først avtalt, og dermed et godt stykke ut i ferietiden. Innholdet ble nedskrevet etter felles enighet i styret, med den intensjon å utdype uenighetens bestanddeler og hovedpunkter slik de fremkom under den opphetede debatten på nevnte generalforsamling. Dette for å gi uhildet bakgrunnsinformasjon til hver enkelt beboer før avstemningen, og da særlig til de beboere som av ulike (og ukjente) årsaker ikke kunne være tilstede den nå MYE omtalte kvelden.
*
Interne stridigheter i styret
Denne i utgangspunktet middels betydningsfulle avstemning tar nå en uventet vending. En nyinnflyttet (2 år ER nytt) er nyvalgt styremedlem etter den nå FAMØSE generalforsamlingen. Dagen før fristen for avstemningen er utløpt finner dette medlemmet det for godt å egenhendig samle inn stemmesedler. Mannen er lege og har tidligere uttrykt stor skepsis til trampoline med bakgrunn i den høye skadefrekvens han har hatt anledning til å observere som utøver av sitt yrke. Nå finner han derfor tiden moden til å bedrive en aldri så liten valgkamp. Han klarer å få samlet inn syv stemmesedler; alle med ”nei”-stemme. Via pålitelige kilder får styret opplyst at mannen er observert i ivrige samtaler med ulike beboere, og videre at minst fire av dem mer eller mindre tvinges til å stemme på stedet, EN dag FØR fristens utløp, fratatt all anonymitet (som jo er noe av intensjonen ved en slik form for avstemning) samt under direkte innflytelse av en mann som *presenterer seg som styremedlem og lege, og som argumenterer MOT forslaget det nevnte styret har valgt å levere sin innstilling til: Det er problemer innad i styret.
*
Det innkalles til ekstraordinært styremøte. Da stemmene telles opp er resultatet 11 nei, 7 ja og 7 blancostemmer fra kommunen, som styret har fått tillatelse til å benytte slik de vil. Grunnet diverse forhold det vil redegjøres for i det følgende, tar imidlertid styret flertallet hos beboerne til etterretning, saken er avgjort og legges død. Styret finner det imidlertid en smule underlig og ikke så rent lite illojalt av det nevnte styremedlemmet å bedrive en form for privat valgkamp, og lar mannen få så hatten passer. Resultatet blir en opphetet og svært personlig debatt som avslører at det tidligere så harmoniske og sammensveisede styret knaker alvorlig i sammenføyningene. Det blir roping og tårer i øynene på voksne menn. Omsider lar gemyttene seg roe; det er tid for opplesning av kommentarene enkelte beboere har valgt å notere på sine avgitte stemmesedler.
*
Kommentarene slår ned som en bombe hos styremedlemmene. De interne stridighetene blir raskt glemt, for utenfra kommer det nå sjikanøse beskyldninger mot et velvillig og velmenende grannelagsstyre. Den første kommentaren henfaller til sarkasme og lavpannet argumentasjon, for så å avslutte med forslag om asfaltering av ballplassen til fordel for gjesteparkering. Styret lar seg først opphisse over usakligheter og spydigheter, men avfeier til sist kommentaren med rå hånlatter over det stupide forslaget ledsaget av anekdoter av mer privat (og ikke særlig flatterende) karakter om vedkommende kvinne. Hun avskrives til slutt som en surmaget og hysterisk kjerring med fødselspsykose.
*
Neste kommentar fører derimot til vilt opprør og en nærmest hatefull stemning. Styret går nå nærmest i oppløsning, og det tidligere utstøtte styremedlemmet ser sitt snitt til å bli tatt inn igjen i varmen ved å føle seg LIKE fornærmet og bli LIKE sint som majoriteten. En mangeårig beboer og tidligere styreformann har nemlig avgitt en særdeles krass og fornærmende kommentar, i tillegg til å trekke opptil flere formuleringer på stemmeseddelen i tvil. Mannen betegner forslaget som ”hårreisende” og hevder at et slikt forslag burde vært stoppet av et ansvarlig styre før det kom til avstemning. Videre skriver han at det ville vært en sensasjon dersom et styre med en lege som medlem hadde satt opp en trampoline i en velforening.
*
Det koker i rommet, og skandalen er et faktum. Styret raser og det er fullt kaos. Det ropes at det sikkert er kona, den kjerringa, som står bak. Det mer enn hentydes til hemmelige kampanjer. Det brøles om faktiske feil i kommentaren. Men først og fremst rystes styret over å bli betegnet som uansvarlig. Kasserer, styremedlem i over 10 år, tar ordet og uttaler at han trekker seg som styremedlem og dessuten ikke vil orke en dag til etter dette. Leder følger opp med ditto. Styremedlem Hansen (for øvrig gift med leder) uttaler at han er ferdig med Borettslaget for godt. Etter åtte år i styret og med ansvar for at alt dugnadsarbeid har blitt utført i disse årene, er dette takken.
*
Noe slikt har aldri tidligere forekommet i borettslagets mangeårige historie. Kasserer og styremedlem Hansen har vært bærebjelker og drivkrefter i laget, uten dem hadde intet vært gjort. Det er intet mindre enn en katastrofe når disse velger å trekke seg for aldri å komme tilbake.
*
Spørsmålet er nå om hele styret skal trekke seg. Sekretær, som hittil har ligget lavt i terrenget, ser sitt snitt til å slippe unna den heller traurige oppgaven, og da hun også direkte oppfordres til avgang i fellesskap er saken klar.
*
Det springende punkt er selvsagt legen/agitørens medlemsskap. Som nyvalgt styremedlem er han uten ansvar for forslaget, trampolinen og innstillingen. Kritikken som rettes indirekte mot ham i naboens kommentar er således på falskt og uriktig grunnlag. Det er derfor ingen grunn til at han ikke skal bli sittende. Det tidligere outcast-medlemmet lar seg imidlertid nå rive med av nyvunnen fellesskapsfølelse med det forbitrede styret, og erklærer seg derfor snurt over kritikken rettet mot ham som lege. Den fellesskapsfølelsen en ytre fiende har skapt fører til at mannen nærmest i lykkerus erklærer seg for urettferdig behandlet og beslutter å trekke seg.
Saken er avgjort, og det dreier seg nå om langt viktigere ting enn en skarve trampoline: nemlig hevn og oppreisning. Styreleder, kasserer og Hansen føler seg dypt urettferdig behandlet etter å ha blitt karakterisert som uansvarlige. De har tross alt innhentet allverdens regler og bestemmelser for trampoliner, og innhentet tilbud fra seriøse kvalitetsprodusenter. Ikke noe billig dritt fra Rabatten oppe i gata. Det snakkes hevn og oppreisning: Det er tid for ekstraordinær generalforsamling.
*
Vedtektene saumfares slik at alt skal gå riktig for seg. Møteinnkallingen forfattes, i riktig så kortfattede, men dramatiske, ordelag. En dato blir satt. Midt i fellesferien, men det er uviktig i denne sammenheng. Store ting står på spill, det dreier seg om styrets tapte ære og verdighet. Man føler seg straffet for kreativitet og velmenende tanker for fellesskapet. Det legges planer for håndtering av saka. En viss ondskapsfull hevntørst er unektelig tilstede når det gjelder nevnte naboer, selv om det stadig manes til ro og verdighet.
*
Hva blir det neste?
Siste kapittel er altså ennå ikke skrevet i ”Saken om trampolinen”. Dessverre (heldigvis) vil den uten tvil høydramatiske ekstraordinære generalforsamlingen finne sted i sekretærens korte, men absolutt velfortjente ferie. Hun vil derfor ikke få anledning til å følge dramatikken på nært hold, men vil bli avhengig av annenhåndskilder. Uten tvil vil hun måtte stole på sterkt personlig fargede observasjoner gjengitt av de avgåtte eksstyremedlemmene.
*
Fortsettelse av denne ulidelig spennende og dramatiske saken vil altså følge i slutten av måneden. Det vil uten tvil bli en debatt der sterke følelser og personlige antipatier ikke vil bli lagt det minste skjul på. Følg med i dramaet fra virkeligheten – det skjer et sted i Norge. Det kunne vært deg.
*
*
*