[Lisa]

Jeg har aldri helt skjønt denne frykten rundt kidnapping. Når skjedde det sist i Norge at et barn ble kidnappet? (Alt som står i media er jo relatert til "kidnapping" i en kontekst der et nært familiemedlem tar barnet).

Jeg er først og fremst bekymret for trafikken (særlig trikken.) Men disse bykidsa er jo helt fantastisk flinke i trafikken selv om jeg observerer at de i litt større grupper blir litt mer slepphendte med å se seg for før de krysser veien.

Ellers vet jeg ikke helt hvordan jeg skal beskrive den bekymringen jeg har noen ganger for at vesla skal komme opp i situasjoner som kan være alvorlige. Vi bor sentralt i Oslo og jeg ønsker overhode ikke å bo noe annet sted i Norge, men som i andre store byer så er det mye som skjer som man må forholde seg til på godt og vondt.

Barnet mitt er nå snart ferdig med 3 klasse og blir straks 9 år. Hun går rundt alene til venner i bydelen og har også begynt å ta buss og trikk alene med venner. For meg har denne "prosessen" vært alt annet en lett men hjelpes så sunt det er for de å få denne friheten til å klare slike ting på egenhånd.

Min neste prøvelse blir Hudøy i sommer. Min største angst er også vann, jeg klarer ikke slappe av når jeg ikke ser min egen unge ved eller i vannet. Jeg har ikke mistet noe søvn over det enda men vet den uken på Hudøy kommer til å bli et rent helvete for meg men uten tvil bare ren skjær lykke for ungen.

Men for å svare på spørsmålet. Det er sikkert umulig å ikke la seg berøre av det man leser og hører men som med alt annet synes jeg det hjelper å bruke fugleperspektivet. Og når det gjelder barndom og sikkerhet så er det vel et faktum at det aldri før har vært "tryggere" å være barn.