[kie]

Hehe. Det verste er vel når jeg rører meg selv til tårer.
Eller.. jeg blir så rørt av det som skal sies og hva det handler om at det blir bare tull.

Men altså:
Jeg har barn med autisme. Hundene våre har spilt en viktig rolle for at barna er relativt godt fungerende. Altså har jeg brukt dem aktivt i forhold til en del problemstillinger med stort hell. Søsteren min er ferdig med mastergraden sin i spesialpedagogikk og har skrevet om temaet. Det var opprinnelig mitt forslag, mest slengt ut på fleip. Men nå er oppgaven klar og skal bl.a. sendes til Autismeforeningen.

Gaven er et smykke formet som en nøkkel og håpet gaven leveres med er jo at hun aldri slutter å lete etter nøkkelen inn til de barna hun møter gjennom jobben sin. Så da prøver jeg å formulere noe sånt til kortet.