[Dronningen]

Jeg hadde noen tanker om hvordan jeg ikke skulle være. Disse var veldig tydelige. Jeg hadde også noen tanker/ideer/prinsipper som forsvant på veien, da jeg fant ut at de ikke var viktige eller opp til meg å mene noe om. Man bærer jo alle med seg sin egen barndom. Jeg merker at det preger meg mye - både det gode og det ugreie. Å bringe med seg det gode, og gjøre det andre bedre, har i så måte vært min rettesnor.

Og noe synes jeg også at jeg får til. Å bry meg, følge med og høre på dem, 'se dem' der de er, og la dem ha få bestemme mye over eget liv og interesser. Jeg snakker mye med dem om alt. De er vante med å bli snakket til som små voksne, og jeg forventer god adferd. Jeg velger kamper med omhu, og spiller på lag. Jeg er ingen motstander. Jeg er deres viktigste støttespiller. Så langt har det gått veldig bra. 'Planen' er at denne gjensidige respekten skal vedvare til ungdomstiden. At jeg ikke mister dem på veien.

Ellers korrigerer jeg meg selv. Har jeg en dårlig dag og ting ble feil, så sier jeg det. Jeg sier unnskyld, beklager og forklarer. Noen ganger gjør voksne feil. Bestemmer jeg noe dumt, hører jeg på respons og kan endre mening. Det skal være logikk bak ting.

Jeg forsøker også å si så ofte jeg kan at jeg er glade i dem. Hvor viktige de er for meg. De liker å høre det. Høre om når jeg var gravid og ventet på dem. Vite at de utgjorde en stor forskjell her i verden. :-)

Ellers er den enkle regel i heimen: 'Er du grei er jeg grei'. Veldig lett, og overførbar til mange andre arenaer.