[Maxine]

Opprinnelig lagt inn av Vito, her.

Kan det ha sammenheng med hvilke beiter de går på?
Om det er mye mark også drives slott på og dermed aktivt blir gjødslet hyppig. Noe som igjen gir hurtig vekst, men kanskje ikke så kraftig og frodig?
Kanskje kulturbeitene inneholder større variasjon og mangfold?
Trenger de kanskje mer av urter, småblomster, busker og kratt i kostholdet?

Evt tenker jeg litt kraftfor, har sammensettingen på foret forandret seg de siste årene? Ikke nødvendigvis fra deres del, men fra produsentenes side?

Og gjelder den generelle nedgangen av fettprosent alle raser? Er det noen raser som kanskje burde ha blitt blandet inn igjen i hvilke nå fe som er dominant i norsk melkeproduksjon?

Opprinnelig lagt inn av Fakse, her.

Dette synes jeg er et interessant poeng. Hørte en dokumentar der det var gjort forskning på gress og kvalitet, og hvor det var poengtert hvor vanvittig mye mer næringsrik vekstene like ved snøen sin smeltekant om våren var, og at det derfor var ekstra viktig for beitende dyr å kunne følge denne smeltekanten oppover fjellsidene om våren. Man skal i alle fall ikke tenke at gress er gress, og at det er samme hvaslags de spiser.

Nå er vel dyra på seterbeite, og der er det kanskje ikke så lett å variere hva de skal fores med..

Vi foret som sagt inne med rundball på natterstid da vi hadde lignende problem, men jeg vil anta det ikke er en mulighet på setra.

Gress er definitivt ikke gress nei. Derfor kan man også ta analyse av rundballer fra ulike slåtter, for å kunne variere etter behov gjennom vinteren.