[Polyanna]

Det er selvfølgelig en blanding som er sant: Dels er barn forskjellig "kresne" av natur, og dels blir de påvirket av vår presentasjon av maten, og hvilke holdninger til mat vi signaliserer, direkte og indirekte.

Jeg er selv ikke veldig glad i grønnsaker, og barna mine er ganske like meg, sånn i utgangspunktet. Jeg har brukt masse krefter, kreativitet og bevisstgjøring i forhold til mine egne holdninger til dette, og jobber masse med det hele tiden. Spesielt med å fortsette å servere grønnsaker med et smil, til begge to. Plutselig en dag på ettersommeren spiste lillesøster rå gulrot! Og så en dag satt hun og knasket brokkolo. Så skulle hun ha masse agurk. Gjett om jeg jobbet for å holde masken og ikke bli sjokka så hun så det!

Jeg har også søkt råd fra andre som jeg vet "får det til". Jeg har lett etter gode oppskrifter. Jeg fikk et genialt tips om "grønnsaksforrett" før middag, som var en av de tingene som gjorde utslaget i forhold til lillesøster. (Rå gulrøtter, eplebiter og agurk i en liten skål mens jeg gjorde ferdig middagen).

Altså: Din bekjente hadde en ufyselig måte å legge dette frem på, men barnløs eller ei så har hun på GENERELT grunnlag et godt poeng: At ALLE foreldre helt sikkert kan strekke seg litt lengre, tenke litt mer over sine egne holdninger, involvere barna mer i matlaging eller servere grønnsaker mer kreativt. Jeg vet at jeg sikkert kan gjøre mer, i hvert fall.

Jeg håper jeg aldri blir så stivbeint at jeg hevder at "Nehei! Jeg har gjort ALT riktig og det er IKKE min feil en MILLIMETER at vi sliter, altså!!" Samme hvilket tema. For da kan jeg ikke utvikle meg heller.