[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Dette er jeg helt enig i. Men skal det monne, så tror jeg at man må tenke langt utover den biten at matte og norsk er det viktigste. Og det må brukes penger. Jeg har alltid vært forkjemper for barnevernspedagoger og sosionomer inn i skolen. Disse kunne fungert som avlastere og veiledere for lærere gjennom å delta i oppfølging og kommunikasjon med utsatte barn, deres nærmeste og hjelpeinstanser. Og drive med annet forebyggende arbeid. Så vidt jeg har skjønt er det lite sosialt arbeid i lærerutdanningen, og lærerne har så vidt jeg har lest og skjønt heller ikke noe ønske om mer av den slags som en del av jobben som allerede er proppfull av oppgaver - man ønsker å undervise.

Det er hovedsaklig FP jeg leser av diskusjonsforum på nett, og her kan man få inntrykk av at alle ressurser i forhold til tilrettelegging går de svakeste elevene faglig sett, og at de faglig sterke går glipp av potensiell læring. Jeg deler forsåvidt både bekymringene og tankene rundt dette, samtidig så tror jeg kanskje vi får et litt skjevt bilde av realiteten? Det hadde vært interessant å få høre hvordan foreldre til barn som fungerer dårlig faglig sett på skolen opplever situasjonen. Dette vet jeg lite om. Men jeg har fått et lite inntrykk etter å ha møtt mange som falt ut av skolen og systemet senere i livet, i voksen alder, og da er min første tanke at man kanskje burde tenkt pensing inn på fagarbeiderfag el. lignende - og mindre ensidig fokus på matte og norsk. Mer valg, og mer valgfag (slik jeg ser at de rød-grønne jobber for) tror jeg kan være et lite skritt i riktig retning.

Barnevernspedagoger og sosionomer inn i skolen, tenk for en forskjell det måtte ha gjort!