[m^2]

Jeg må innrømme at det føles mye mer ...moralsk greit? at min tidligere au pair som fikk, tja hva var det da, 40-45 kroner timen (5000-og-noe pr mnd for 30 timer i uka)+kost+losji+norskkurs+forsikringer+reise hit og garanti for hjemreise + endel klær og sko +alt av sjampo/balsam/slikt+datamaskin+fri tilgang på printer og nett+mobil + månedskort + eget rom som au pair+romslige lommepenger for barnevakt+romslige jule+bursdagsgaver+feriepenger+stor fleksibelhet med ferieplanlegging, og som sammenlignet med andre au pairer det godt stelt og jeg _vet_ med hånda på hjertet at hun ikke var underbetalt ift ordningen eller andre i tilsvarende situasjon, heller omvendt.

Vel, jeg kjenner at det føles bedre for _meg_ som arbeidsgiver (/arbeidsleder, siden hun dels er ansatt eksternt) at hun nå har 178 kr. timen som assistent fra ekstern arbeidsgiver, og får ca. 150/timen for vasking og barnepass (hvitt, omsider fått ordnet det) inklusive gratis losji, av meg. Arbeidsmengden er mye mindre, lønna større... Det _kjennes_ bedre.
Jeg kan gjerne forfekte au-pair ordningen sånn rent praktisk men noe er det jo som gjør at det kjennes bedre at hun lønnes så mye bedre per time for eksakt samme jobben også da... (dvs nå får hun ikke månedskort og klær og mat. men dog).
Så på en måte synes jeg au pair-ordningen er bra. Men på en annen måte er det noe i meg som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på som gjør at jeg tenker nja... utnytting? Sosial dumping?. _selv_ om løsningen oppfattes som vinn-vinn av alle. Og selv om jeg ser hva vår tidligere au pair har klart å skape av pengene hun har tjent her, for det er ikke småtteri.
Men det er jo "vinnere-vinnere" den løsningen vi nå har da, gudskjelov.

Og min tidligere au pair kom fra jobb i Dubai, og vi har snakket masse om det. Jeg ser hun fikk stort økonomisk og sosialt utbytte av å komme til Norge og en au pair-stilling her. Og jeg ser hun har enormt utbytte av det jeg kan tilby henne nå, men det hadde hun ikke hatt tilgang på hadde hun ikke vært au pair først.