[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

1. Nå tror jeg ikke det er det å være au pair i utlandet uten barna sine som er norske småbarnsmødres store drøm, men jeg synes ikke det hadde vært et problem med et slikt forbud hvis det måtte til for å forhindre at au pairer med barn fra fattige land reiser fra barna sine og hit, for å motta en etter norsk lønnsstandard liten sum per måned.
2. Hvis en person reiser fra barnet sitt i behov av penger for å forsørge det, så bør vedkommede tilbys full jobb til en vanlig norsk inntekt. Ikke et skalkeskjul via dårlig betalt au pair ordning. Au pair ordningen er ikke en ordning lagt til rette for "folk som trenger penger", det er et opplegg for kulturutveksling. Jeg synes det er veldig rart å skulle tenke på ordningen som en del av u-hjelpsprogrammet vårt.
3. Med en slik tankegang så kan man jo tenke seg mange artige scenarier. "Er det bedre at vedkommede blir utsatt for sosial dumping i Sverige enn i Norge? Nei, det er det ikke. Da legaliserer vi sosial dumping. "
4. Hvorfor spør du om dette, egentlig? Skulle noen liksom svare at det er best at folk lyver for å oppnå et gode ulovlig?

Det kan godt hende at drømmen for en norsk småbarnsmor er annerledes enn for en filippinsk. Kanskje en norsk småbarnsmor heller vil reise fra barna en periode for å gå på trommekurs i Afrika eller jobbe i slummen i Peru. Men jeg syns det er nedlatende overfor en filippinsk jentes drømmer å si at du kan ikke bli aupair i Norge fordi du har barn.

Jeg er motstander av sosial dumping, men synes ikke det er noen slående likhet med au pairordningen. Det er ikke snakk om å eventuelt hyre inn filippinske jenter med barn for å få en billigere (sosialt dumpet) au pair. De som vil ha au pair får enten en au pair eller lar være. Godtgjørelsen er uansett fastsatt. Regelen har kun en ( og tilsiktet) effekt, nemlig å utestenge mødre.

Au pair er ikke en jobb, det betyr "på like fot" , og au pairen skal behandles som et familiemedlem. Og som familiemedlemmer ofte gjør, hjelper de til hjemme. Lommepengene de får får de for innsatsen, slik også mange norske tenåringer får. Hva de bruker pengene til synes jeg er likegyldig. Så lenge det de bruker penga på er lovlig... Jeg syns også det er nedlatende å si " skal du forsørge noen - da får du ikke være au pair! Bare hvis du bruker dem på forbruk! Sminke og kino er greit!"

De jentene det gjelder drar uansett fra barnet sitt for å jobbe. Det er det vanlig å gjøre i mange land i Asia. Filippinene er f.eks. et stort øysamfunn. Den tullete regelen hindrer ikke det. Den sender bare et ganske tydelig signal om at det å ville ofre daglig samvær med barnet er noe vi syns er galt av deg, ihvertfall hvis du er nødt ( medmindre du er norsk og jobber i Nepal/ Leger uten grenser/ misjonær for knapper og glansbilder eller andre ting vi definerer som høyverdige, bare fordi du har LYST. Da er det ok. Lissom). Mange jobber i arabiske land, og en god del av disse blir behandlet som husslaver. Da vil regelen kunne føre til at det rasjonelle valget blir å lyve om at man har barn. Det er veldig uheldig, fordi det vil kunne få alvorlige følger for forsikring/ erstatning hvis noe skjer med mor ( sorry, ingen erstatning, mora di hadde ikke lov å jobbe hvis hun hadde barn).

Jeg mener regelen først og fremst er laget for å beskytte endel nordmenns følelser ifht verden som kommer og banker på. Det som teller er om intensjonene med au pair- ordningen oppfylles. Arbeidsomfang, lære språk og kultur, bli behandlet som en likeverdig.. Det er det som definerer au pair- ordningen. Hva med mine norske venninner som var au pairer? De kunne språket fra før, var helt marginalt interessert i barn, noen ble behandlet som barnas tjenere. De var der for å ha et friår, feste og shoppe. De hang stort sett med hverandre (og snakket norsk). Jeg synes det er tullete å begynne å "lovfeste" jentenes motivasjon for å bli au pair. Jeg vet flere som har hatt au pairer fra Øst-Europa. Flere har brukt en vesentlig del av tiden sin ( også "arbeidstiden") på å surfe på nett for å finne seg en å gifte seg med. Skal vi da utelukke dem ved lov fordi de ikke har riktig "motivasjon"? Skal vi overføre det til andre områder i så fall? Kan du være lærer eller sykepleier hvis du egentlig gir katta men bare skal få betalt regningene eller syns det var romantisk fordi din mann er lege?

Jeg mener absolutt at man må hegne om grensene for au pairordningens innhold, og at går man ut over oppgavene der er man ikke lenger au pair, men f.eks. hushjelp. Men det er en annen skål.