Jeg har selvfølgelig en masse fordommer. Signerer Tinetoff fullt og helt på det hun skriver. Som mennesker er vi nødt til å kunne klassifisere det vi opplever på en rask måte og da er fordommene gode å ha! Jeg har både negetive og positive fordommer, noen er jeg klar over og de er OK. Noen vet jeg ikke om (og de har jeg selvfølgelig ikke tenkt å si noe om heller. Hvordan skulle jeg kunne det? ) Selv er jeg i en litt morsom situasjon når det gjelder fordommer. Jeg er oppvokst nordpå og har en del fordommer (positive og negative) om samer. Jeg har derimot nesten ingen fordommer om svarte - det var aldri et tema der jeg vokste opp. (Første gangen jeg så en som var helt svart var jeg 15 år.) Nå bor jeg på en plass med lite samer og en god del svarte, så nå kan jeg sole meg i glansen som (nesten) fordomsfri! Det er litt ironisk. Jeg tror at fordommer lettest oppstår når man er veldig distansert fra noe. (Jeg har feks en del fordommer mot Amerika, hvor jeg har vært to ganger. Lommekjent med andre ord! ) Og når man er veldig nær noe - typisk folk som bor en plass i USA hele sitt liv og mener at hele USA er slik som på den lille plassen. (Eller var jeg fordomsfull der? ) Nei. Seriøst. Jeg tror det er perspektivet som skaper fordommer. Enten er man så langt unna at man ikke greier å skjelne detaljene eller så er man så nært at man ikke ser noe annet enn detaljer.
