[Inagh]

Jeg ble sittende og tenke litt i kveld, med en vond klump i magen.

Årsaken til dette, var at jeg leste lokalavisa vår på nett. Der kunne de melde om en trafikkulykke, med dødelig utgang - bilde av vraket, nær sagt selvsagt.

Det kom fram av artikkelen at ulykken var skjedd noe tidligere, at vedkommende antakelig har ligget død en stind før ulykken ble oppdaget av forbipasserende. men at nærmeste pårørende ikke var varslet ennå. (Noe over to timer etter at ulykken var meldt inn.)

Og da begynte tankekverna mi. Hva om det var min mann som var ute på veien. Jeg ventet ham hjem, men han kom ikke til forventet tid. Jeg forsøkte kanskje ringe ham, uten å få svar... Tiden gikk, ikke en lyd fra ham, engstelsen begynner sette seg...

Hva så, om jeg setter meg ned for å lese avisa mens jeg venter - og der, på førstesiden, er bildet av et vrak jeg drar kjensel på, på en kjørestrekning der jeg vet min mann skulle kjøre - og leser så at det er en dødsulykke...

Jepp, reint hypotetisk kan pårørende i dag bli varslet om et dødsfall via nettavisa, før det går formell vei.

Jeg er ikke noen tilhenger av sensur, jeg er absolutt for fri presse, men en liten del av meg spekulerer likevel på - kunne det være en ide å vurdere at pressen må legge lokk på akkurat slike saker, at det ikke publiseres bilder av vrak og store overskrifter om dødsulykke, før man vet at pårørende er varsla?

Er det et fullstendig gode at vi har tilgang til å vite nær sagt alt omtrent i det øyeblikket det hender - og har vi behov for det?