Sv: Jeg skal aldri si til ungen min...
Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.
Akkurat den husker jeg fra jeg var liten, synes i grunn den bare er morsom.
I følge broren min høres jeg allerede ut som mamma, så dette er kanskje en tapt sak.
Den er en slager her og. Jeg fniser og ungene himler med øynene, og mannen som ikke snakker noe særlig norsk skjønner fint lite.
Vi fikk forresten sangstemme av brent mat, ikke av skorper. Og fikk man krøller av brent mat, forresten, eller var det noe annet? Jeg har verken sangstemme eller krøller.
|