[Alias]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Jeg er glad i foreldrene mine, jeg. Og evig takknemlig for at de er mine. Jeg husker likevel en kald novemberkveld jeg ble sent ut i vedskjulet for å hente ny forsyning. Jeg var (er vel strengt tatt fortsatt) ei mørkredd jente, så det ble en fæl opplevelse å hente ved i bekmørket etter at pappa ropte til meg på vei ned trappa "bare for liket som ligger der ute"... Kanskje jeg burde pønske ut en aldri så liten hevnaksjon?

Jeg vet forøvrig at det skrives sendt. Og at det burde vært en t etter bekmørke. Ja, og den setningen som skal stå i anførselstegn skulle egentlig si "bare pass deg for liket som ligger der ute". Sånn. Kanskje jeg skal unngå å skrive fra min nye telefon på enda en stund..