[Inagh]

Svigerforeldrene mine fikk sin forrige hund kastrert, da den var veldig nervøs og urolig. De jobbet mye med hunden på forhånd - de kan sitt hundehold, de folka, men den lot aldri til å senke skuldrene. (Omplasseringshund fra en svært barnerik familie, som ikke akkurat lærte barna ta hensyn til hundens behov for hvile og ro.) Hunden ble veldig mye roligere etterpå. Svigers er nøye med at hundene deres får mosjon, så han la ikke spesielt mye på seg.

Et par jeg kjenner, fikk sin hannhund kastrert, da han hele tiden forsøkte dominere barna, og gjester, ved å jokke på dem. Det var mildt sagt lite hyggelig. Den hunden ble ikke spesielt mye roligere i ettertid, og er like slank som før, men har heldigvis slutta med jokkinga.

At man skal kastrere handkatter/sterilisere hukatter, går på at de ikke skal få formere seg ukontrollert. Kattene reker heller ikke så mye omkring, og kastrerte hannkatter sloss ofte mindre, og lever lengre. Kastrerte hannkatter har heller ikke et så voldsomt markeringsbehov enn ukastrerte katter.

Og nei, man skal ikke syns synd på dyrene og tro de går og sturer over manglende seksualdrift. Dyr tenker ikke i de baner. Jeg skal love deg at hverken katta eller bikkja går rundt og sutrer over at sexlivet har blitt borte.