Sv: Blodmat
Jeg har nesten bare gode minner fra slakting og tilbredning av blodmat. Vi hadde griser og slaktekaniner når jeg var liten og jeg var alltid med på slakting av disse. Besteforeldrene mine hadde kyr og jeg var også med å slaktet kalver og kviger. Det ble laget mye god mat etter slakting, så for oss var dette bare en positiv begivenhet som vi så fram til.
Det eneste dårlige minnet jeg har fra slakting, hendte når jeg var 15-16 år. Da sto jeg opp tidlig en morgen, tuslet trøtt og sikkert knapt halvvåken inn på badet og dro fra dusjforhenget for å ta en dusj (i badekaret). Bak dusjforhenget i badekaret lå det en halv gris, delt langsetter! Da skvatt jeg! Jeg visste ikke at besteforeldrene mine hadde slaktet kvelden før og at mor og far hadde hentet en halv gris sent om kvelden. Grøss, jeg husker fortsatt synet av det halve hodet og den halve tanngarden! 
Jeg liker blodpølse godt, men helst med så mye sukker på at det nok slett ikke er særlig sunt. Jeg husker godt vi ungene fikk stekt blodpølse med sukker og melk på hos besteforeldrene mine. Det var noe av det beste jeg visste som barn. Mine barn har aldri smakt det og ville sannsynligvis heller ikke turt å smake.
Jeg smakte forresten haggis nylig, men kan ikke si at det falt i smak. Jeg synes ikke det var ekkelt på noen måte, men det smakte ikke spesielt godt heller. |