[bina]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Man er ikke nødvendigvis nødt til å ta i blod for å hjelpe.

Og hvis du hadde giddet å lese, så hadde du sett at han TRENGTE hjelp, og at han ikke klarte å reise seg. Da er det vanskelig å gå.

Men selvfølgelig. Jeg klarer nok ikke lære deg empati og respekt for medmennesker som er i vanskelige situasjoner gjennom et innlegg i et forum.

Misforsto jeg da hovedinnlegget? Var ikke essensen:

• Mannen blør fra et kutt i hodet
• Han befinner seg et halvt minutt fra legevakten
• Han er ruset
• Alt han vil er å få vite nødnummeret (underforstått: mannen er bevisst, han er våken, han har telefon)
• Han ble ikke tatt på alvor av nødsentralen

Jeg mener at man KUN ringer nødsentralen hvis det står om liv eller død. Du ringer ikke 113 fordi barnet ditt har øreverk eller du har vondt i halsen, ei heller for kuttskader. Du ringer 113 når det står om liv, og rask legebehandling er helt nødvendig for å overleve. Du ringer 113 når noen får hjerteinfarkt eller ikke puster, eller hovedpulsåra er revet over og blodet spruter.

Slik jeg oppfatter deg så syns du at nødsentralen skulle hjulpet denne mannen fordi han ikke greide å hjelpe seg selv. Selv om hovedårsaken til at han ikke greide å hjelpe seg selv var at han var ruset.

Jeg skjønner at du opplevde situasjonen som dramatisk og opprørende. Jeg har selv vært i en lignende situasjon, hvor jeg var den som hjalp et skadet menneske. Det gjør noe med en, og man tenker mye på det, det tror jeg er helt naturlig. Men jeg tror at man når man står midt oppi situasjonen kan ha lett for å feilvurdere. Et blødende sår i hodet er ikke nødvendigvis livstruende.