[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

At menneskeofringer var vanlig syns eg egentlig bare viser i enda større grad alt som er galt med religion.

Eller snarere hva som var galt med gamle dager.

Det var ganske vanlig med menneskeofringer. I Norge: frem til kristningen, (man kan jo regne hekseprosessene som en slags menneskeoffer, forsåvidt) og ellers i verden avtagende frem mot vår tid, noen få steder: til dels enda.

Store problemer krever store ofre.

Bibelen er hovedsaklig en beretning om den tiden den er skrevet i, det stedet den er skrevet fra. Det er fortellinger med og uten moral, leveregler og påbud fra et samfunn som er (og var) veldig fjernt fra vårt. Lover og regler sier jo alltid mer om hva som er et et problem, enn hvordan man egentlig vil ha det.

Allikevel er det noe med at menneskesinnet har noe ved seg som er uavhengig av tid og rom, menneskers hjerter er dog de samme, som Sigrid Undseth sier.
Og jeg finner stor nytte i å se på fortidens mennesker mer som at de bor i et annet land enn at de levde for lenge siden, da blir problemene, dilemmaene, tankene og meningene deres mye mer levende og forståelige.