[MammaHeksa]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Hvis du gjør det i det private rom, angår det mest deg men ikke bare deg. Hvis du har overvektige barn eller venner/familie, kan du fort støte noen. Eller kanskje barna dine går på skolen eller i barnehagen og kaller noen en feit gris eller tjukkas. Ha ha. Kjempefestilg.

Når du legger det ut på FB og FP så når du fort mange tusen, og da er du raskt med på å forandre holdninger, hva som er greit å si osv.

Kirsebær skriver noe klokt her:

Å tippe vekt på en gris er gjenganger i vår lokalavis også. Jeg synes uansett ikke dette var morsomt.

Nu skal vi se;

1 - mine barn får oppdragelse, tro det eller ei. De ville aldri kalle noen gris, feit eller tjukkas. Ikke er de overvektige selv heller, forresten.

Vi har ikke et hjem der mor og far er fikserte på kropp. Jeg er tjukk og trenger virkelig å komme ned i en sunnere vekt, og det er ikke noe jeg legger skjul på overfor fjortisen vår. Vi har snakket om kropp i årevis med henne, men det er pga slankepress på skolen. Jeg tror på ærlighet og åpenhet - jeg vil hun skal vite forskjellen på en usunn overvekt og helt vanlige, sunne former. Jeg lærer henne at slanking er tull, men trening og masse god, sunn mat er lurt.

2 - Husets Herre er også en tjukkas. Han jobber også for å bli sunn igjen. Vi støtter hverandre, han blir på ingen måte mobbet i vårt hjem.

3 - jeg HÅPER jeg kan forandre holdninger! Jeg er drittlei av at kvinner ikke kan kødde med egen vekt uten at noen må si "å, dakar - hun har sikkert ingen selvtillit." Mannfolk vitser på denne måten hele tiden (se for eksempel til Atle Antonsen) uten at en drøss andre overvektige gidder å ta seg nær av det av den grunn. Jeg er ikke morsom fordi jeg er feit - jeg var morsom lenge før det. Jeg har kødda med kreftbehandlinga mi, svangerskapene mine og hjerneslagene mine, og det har funka aldeles knall for både meg om mine nærmeste.

Burde jeg kanskje slutte å tatovere meg, så ikke jeg støter noen som ikke liker tatoveringer?

Eller burde jeg slutte å fortelle morsomme historier om da jeg hadde kreft, fordi en av tre nordmenn rammes av kreft enten gjennom å få det selv eller kjenne noen som får det?

Burde jeg droppe utsagnet "jeg er feminist" fordi noen tolker dette til "jeg er med i Ottar og hater menn"?

Ikke faen.

Jeg har kommet meg gjennom så mye dritt takket være galgenhumor og ren trass. Om noen føler seg fornærmet over griseprosjektet mitt, kan jeg dessverre ikke hjelpe. Det fine med Facebook er at dere trenger ikke se annet enn det dere er interessert i å se der inne. Ah, det gjelder forresten i forum også.