[Toffskij]

Vil du ha det lange svaret, Rine? Det dreier seg om samsvarsbøying i predikativ stilling. Adjektiver (og partisipper) kan vi ha i flere posisjoner:

Attributiv: grønn bil; grønt hus; grønne biler
Appositiv: en bil, grønn og fin; et hus, grønt og fint; biler, grønne og fine
Predikativ: bilen er grønn; huset er grønt; bilene er grønne

Som vi ser, er formen på adjektivet bestemt av egenskaper ved substantivet det modifiserer (kjønn og tall). I attributiv og appositiv stilling er denne regelen veldig streng, men i predikativ stilling, der forbindelsen mellom substantivet og adjektivet går via et verb, er regelen mer løselig. Særlig perfektive partisipper mister ofte samsvarsbøying i predikativ stilling.

Det kan hete

Sakene er avsluttet
ELLER
Sakene er avsluttede.

Så er det noen partisipper og adjektiver som stort sett aldri blir samsvarsbøyd i predikativ stilling.

De er gift (*gifte).
De er lei for det (*leie for det).
De er tjent med det (*tjente med det).

I tillegg har vi en stor gruppe partisipper og adjektiver som varierer mellom bøying og ikke-bøying, og «glad i» er et av disse – det er litt vanligere å droppe bøying enn å bøye det i dette tilfellet. Det samme ser vi i uttrykk som

være god for
være klar over
være sikker på

I disse uttrykkene er det ca. fifty–fifty:
være ferdig med
være interessert i
være redd for

Og i disse uttrykkene droppes bøying iblant, men oftest ikke:
være parat til
være takknemlig for
være trygg på

Det finnes ingen normering for dette, så i de tilfellene som har variasjon, kan man velge fritt selv, og selv avgjøre hva som høres best ut.


(Kilden min er Språkrådets bok Klarspråk i praksis.)