[Mex]

Jeg har vokst opp med et unormalt forhold til alkohol. Mamma bodde sammen med en alkoholiker i noen år, og det satte store preg hos meg. I tillegg til at mamma gjerne var med på fylla, og da ble hun virkelig sørpefull;kommer-seg-ikke-hjem-igjen-full..

Jeg har prøvd å ikke la dette prege meg, men det gjør det enten jeg vil eller ikke. Jeg kan godt drikke noe vin eller cider i lystig lag, men jeg drikker meg veldig sjeldent full. Det hender jeg kan ta meg et glass vin med ungene i hus en sommerkveld, men det er i grunn sjeldent. Jeg liker best at de har barnevakt hvis jeg skal drikke alkohol.

Mannen har et lettere forhold til alkohol. Han koser seg gjerne med en øl til maten, eller en whisky på kvelden. Dog syns jeg at han fort lar det gå for langt om vi er på fest. Han sliter nemlig med å stoppe. Han har begynt å bli mer bevisst og bedre på det nå enn før, men fortsatt syns jeg han blir litt for full etter min mening. Men jeg vil tro at hans forhold til alkohol er godt innenfor "normalen."

Jeg syns også det er normalt at folk koser seg med et glass vin til mat/på kvelden. Det er kos, og man nyter vinen, ikke beruselsen. Når det begynner å bli det siste som er målet for ofte, da kan man begynne å snakke om problemfylt forhold til alkohol.