[Observatøren]

Jeg har også alkoholikere i nær familie, av den typen som ikke drakk vin til maten, men druknet sine sorger i alkohol. Det samme gjelder mannen, og vi drikker veldig sjelden. Det siste drøye året har det blitt veldig lite siden jeg har vært gravid/ammer, men det har hendt at mannen tar en øl til maten. Vanlig forbruk for oss er kanskje to-tre øl i løpet av uka. Dersom jeg har vært ute med venninner etc kan jeg godt drikke mer, men jeg foretrekker småbrisen fremfor full.

Jeg vet ikke om jeg vil si at vårt forbruk er normalt, mer begrenset. Samtidig kan jeg godt drikke et glass vin til maten med barn tilstede, men da drikker jeg fordi jeg har lyst på vin/øl pga smak (polet har fryktelige mye spennende øl) enn fordi jeg har lyst på effekten.

Jeg tenker det er den store forskjellen, om man drikker alkohol eller om man drikker vin/øl/champis. Det er to forskjellige konsepter.