Jeg er enig i at det er bra at problemstillingen får fokus. Og ser at det er ikke så mye annet Torkildsen kan gjøre med dette - det er å mekke lover som er hennes jobb.

Men det egentlige problemet ligger et annet sted. Det ligger i definisjonsmakten av vold. Når er det vold? Hvem har rett til å si at noe er vold, eller ikke, eller en bagatell eller noe midt i mellom? Eller hva med overgrep? Er "jeg elsker deg" på hundre sms til et barn et overgrep? Må det være samleie? Er det nok at barnet ble redd? Osv.

Det er her lover og institusjoner feiler. For det finnes ikke tilstrekkelig definisjoner på hvor grensene går. Dermed vil det alltid bli en vurdering, og siden dette sjelden er saker med fysiske bevis så vil det alltid bli ord mot ord. Og dermed blir ikke vernet godt nok for de som er utsatt for overgrep eller vold.

En bedre definisjonsmakt hadde vært en god tilnærming. De reglene vi har i dag er gode nok i massevis om de bare kommer til anvendelse. Men så lenge det er ord mot ord så gjør de jo ofte ikke det.