[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Samtidig må det balanseres opp mot at det finnes folk som syns det er krenkende at andre har blomster i blomsterbedet sitt.

Nettopp.

Men jeg antar at når det er snakk om barn så vil man, hvis man har kloke sakkyndige, klare å finne ut av om det er "krenkende" eller krenkende ut fra samtaler om "ble du redd?" "hva følte du da?" "hva tror du mamma tenkte", "hva tenker du nå om det som skjedde?".

Jeg husker en nabogutt i et kollektiv jeg bodde i en gang ble utsatt for en veldig krenkende adferd fra en besøkende far. Far hadde med seg pil-og-bue med spisse piler til bursdagen til gutten, mor syns ikke det var passende for en 4-åring, far ble rasende, og det endte med en voldelig krangel der jeg mener mor ble skadet (ikke beinbrukket, men nok til at tiltalen ble "legemsfornærmelse", tror jeg). Uansett, barnet ble ikke utsatt for direkte vold, men ble veldig opprørt, og hadde besøk hos psykolog en stund senere. Og han hadde beskrevet sine egne følelser som "jeg følte meg som en redd HUND. Som ikke kan si noe, bare bjeffe, og løpe frem og tilbake!" Jeg tenker at da vet man om det er "krenket" eller krenket. (Jeg har ofte tenkt på det gutten, men han hadde den fineste mora jeg tror jeg har møtt noen gang, og tenker at det må ha gått bra).