[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fp har forandet hele mitt syn på forholdet lærer - hjem. På godt og vondt. Jeg har blitt mer bevisst mitt ansvar, og jeg mener det er sunt og en bra ting at jeg tenker gjennom hva jeg ønsker å ta opp med skolen og hva jeg bør la ligge. Men tankene får vandre litt vel langt i enkelte tilfeller, jeg føler jeg er til bry selv før jeg tar kontakt, tar meg i å tenke på lærerene som sitter å sikkert himler på lærerrommet over "problemene" våre. Fra å tenke at vi er på samme lag, tenker jeg i større grad nå på "dem" og "oss".

Usikker på hvorfor vi hører så mye fra den yrkesgruppen, jeg antar, på FP, det er fordi "kundene" er her. Rett foran dem. På et diskusjonsforum.

Jeg må dessverre si at jeg er enig med Skremmern her. I min naivitet har jeg trodd vi var på samme lag. I økende grad oppfatte jeg nå at jeg er en motpart og at lærerene stadig dytter ansvaret over på meg, også ansvar som jeg mener burde være deres.

Jeg kan ikke erindre at mine foreldre stadig ble fortalt at min læring var deres og kun deres ansvar.

Den logiske konsekvensen er jo i så fall at man har et ansvar for å stille krav til de som skal formidle kunnskap.

Men går ikke lenger på foreldremøter. (sender mannen) da jeg synes det er veldig lite konstruktive greier. Jeg har hatt mine 2 år i FAU og jeg stiller opp på det jeg må. Men disse foreldremøtene er veldig lite konstruktive greier og dreier seg mest om hvor store idioter det er som har funnet på begrepet leksehjelp. Sist var det sågr en diskusjon om utlendinger var flinkere til å pugge. (påstand fra lærerene).