[Maz]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Noen gjør faktisk det, ja. Mor til lille Ole som har dysleksi og ADHD er kanskje ressurssvak/syk og har mer enn nok med seg selv og orker derfor ikke ta opp kampen med skolen for å få alt Ole egentlig har krav på. Er Ole uheldig og går på en skole med dårlig økonomi og en ledelse som er mest opptatt av å please ego-foreldrene (siden det er de som skriver leserinnlegg og roper så høyt på foreldremøtene og sånn ) kan Ole bli avspist med en ussel støttetime i uken. Med mindre noen er syke da, da går læreren til en annen klasse, og Ole må klare seg som best han kan.
Lille Lise derimot, scoret bare seks av til poeng på siste ukeprøve i matematikk og mor og far går mann av huse for å kreve tilpasset opplegg til henne slik at hun kan nå det potensialet de er sikre på at hun har. Etter en del mas, setter kanskje rektor inn to lærere i klassen til Lise, selv om ingen av elevene der er under noen som helst risikogrense. Egentlig burde skolen hjulpet både Ole og Lise, men det er det ikke penger til, og da er det noen ganger sånn at de som roper høyest får mest hjelp, selv om det finnes andre som har større behov.
Jo, jeg synes ego-foreldre er en OK benevnelse.

Og noen barn med dysleksi får det meste rett på prøven men har likefult dysleksi, men foreldrene blir ikke hørt. Kompenserte dyslektikere blir fullstendig ignorert av skolen, fordi de er bra nok målt mot snittet. De vil henge med en stund, men de slurver jo bare. De barna har også rett til hjelp.

Blandt denne gruppen barn er det stort sett bare de med EGO-FORELDRE med ressurser som får hjelp. Hjelpen får de på tross av skolen ikke på grunn av den. De andre får diagnose på vidregående eller enda senere, og mister mye på veien ikke minst selvfølelsen.