[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Det kan jeg skrive under på. MEN i min naivitet trodde jeg verden hadde gått fremover. Min mor sloss for meg, men utredningen ble "fikset". Fikk diagnose som 18 åring. Jeg er ikke fagperson men jeg ser datteren min sliter på samme måte som meg. Etter å ha fått undersøkt syn av samsynsekspert har jeg fått høre at hun er utrolig som klarer å lese. At hun sliter med øye håndkordinasjon, dvs skriving er ikke vanskelig å forklare. Men skolen er ikke enig i at hun sliter. Er det bar syn og dinmotorikk av den grunn, vet jeg ikke. Men nå har jenta ventet nok og jeg hørt på skolens forsikringer lenge nok. Når briller er tilvent blir det full utredning. Det er verd noen sydenturer.

Men så lenge hun scorer bedre enn snittet.... Jeg har jo en tilsvarende (ikke helt, men dog) sak gående angående toern som i mine øyne sliter med matematikk. Skolen er ikke bekymret, for han er "på den rette siden av gjennomsnittet" som de sier. Mens jeg ser at det er hele områder han ikke skjønner inn og ut på og at han ikke får med seg noe på skolen i mange timer. Jeg tetter hull og tetter hull, men det er litt frustrerende å bli sett på som en forelder som ikke takler at ungen ikke er best når man ser at ungen sliter på et mer grunnleggende plan og ber om hjelp. Hos oss er problemet hørsel kombinert med en lærer som har senket stemmeleie som pedagogisk virkemiddel. Jaja, det blir bedre, han blir større.