[emm]

Jeg har vokst opp i byen, og har egentlig ingen bygdedyr opplevelser derfra, men det var selvsagt endel annet negativt. Mer enn nok, om man skal dra frem det. Men slarv? Nei. Sladder ble det lite av, jeg kjente jo ikke engang foreldrene til halvparten av de jeg var sammen med på fritiden. Det ble jo ganske store forhold. Av de jeg gikk på videregånede med kjente jeg fire stk når jeg begynte (kjente og kjente, vi var i alle fall fra samme ungdomsskole), enda vi alle bodde i samme by, det blir ikke nye rykter og forhåndssnakk av slikt. Man finner "sine folk" og holder seg mest til dem.

Jeg var kun på bygda en gang i blandt, og hadde egentlig ingen dårlige opplevelser defra heller, men jeg var jo der i en feriesetting så det telles kanskje ikke helt. Negativt snakk om bygda hører jeg aller mest fra de som har bodd der selv og flyttet ut og aldri tilbake. Om det ikke er direkte svartmaling, så er det i alle fall ikke noe særlig innslag av hjemstedet sitt de bedriver, og det er ikke skjeldent jeg har vært borte i det. Men dette fenomenet vil jeg tro at kan gjelde for utflytta byfolk også?

Jeg er jo selv utflyttet Oslojente, men har aldri følt behov for å si dårlige ting om byen. Oslo er min by på alle måter.