[MissS]

Min historie er vel ganske klassisk. Storebror ville ikke ta brystet uansett hvordan eller hvor mye jeg prøvde. Etter iherdig innsats, mange tårer og utrolig dårlig samvittighet gav jeg opp etter fire mnd. Jeg visste at amming var best og jeg visste at jeg hadde prøvd det jeg kunne, men allikvel hadde jeg dårlig samvittighet. Kunne jeg fortsatt å pumpe meg så han fikk de edle dråpene? Ja, det var vel nettopp derfor jeg hadde dårlig samvittighet. Jeg kunne selvsagt det, men til hvilken pris? Jeg hadde lite melk og ble hele tiden påminnet om det jeg ikke fikk til til barnet mitt. Det føltes stadig som et nederlag. Matingen ble et pes istedet for en kosestund.

Jeg er også intelligent nok til å vite at amming er den beste maten en baby kan få, uavhengig om jeg ammet eller ei, men jeg fikk like fullt dårlig samvittighet for det.