[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Vi er hilsere. Ikke sønnen, men han er sjenert. Vi jobber med saken.

Sånn har det vært med vår gutt i en periode også.
Jeg og mannen er begge sosiale, blide og utadvendte og vi hilser og prater alltid.
Men jeg synes man skal ha i bakhodet at noen er sjenerte og sliter med sosial angst.

Som liten var jeg selv veldig sjenert og jeg husker veldig godt situasjoner der jeg fikke kjeft fordi jeg ikke hadde hilst på noen som kom forbi på gata og sa hei til meg. Mamma ble så flau ove meg - men jeg KLARTE rett og slett ikke, fordi jeg var så sjenert. Jeg var ellers et riktig så veloppdragent lite barn ...

Nettopp med dette i tankene, prøver jeg å ikke sette min lillegutt i forlegenhet når han blir sjenert og ikke sier hei til andre i barnehagen om morgenen.
Han er blid, snill og høflig - men litt sjenert.
Vi øver på dette og snakker om det. Og det kommer til å gå over.

Jeg vet at dette gjelder enkelte voksne også. Synes det er viktig å ha forståelse for det.

Når det bare gjelder surhet og uhøflighet ... Det har jeg ikke mye til overs for.