[kie]

Jeg er skeptisk. Ikke så mye til produktet i seg selv, men til aldersgruppen man retter seg inn mot.

Penger og atferd hører sammen, og det er gjort noen undersøkelser med bl.a. MR som studerer kjøpsprosessen. Den tydet på at hjernens smertesenter får en ørliten reaksjon når man gir fra seg kontanter, mens det ikke er noen reaksjon med plastikk. I tillegg viste den vel at man i større grad brukte penger med plastikk, enda mer om det var "brownie points" å tjene på det (flybonus, kjøpsutbytte m.m.) og aller mest når hele "kjøpsavgjørelsen" ble utsatt i form av kreditter. Da ble det liksom mer og mer "lekepenger". Og dette var voksne mennesker. En rimelig kjent metode for å ta igjen kontrollen er å gå tilbake til kontanter igjen så man reetablerer et forhold til pengene sine som en endelig størrelse og merker det når de forsvinner.

Når det er sagt; barna våre skal lære seg å leve i samfunnet slik det er i dag, så jeg er ikke helt fanatisk. Tenåringene mine har bankkort. Men jeg tror det er superviktig å ikke hoppe bukk over den læringen det å forholde seg til og disponere kontanter innebærer.

Det ligger et enormt markedsføringsapparat bak produktene og salgsmetodene bak produktene i finansnæringen. Og de er rågode, altså. I hvilken annen bransje ser man kunder line opp for å nærmest trygle om å få kjøpe produktene deres? Det er markedsføring på sitt beste. Altså tenker jeg at man ikke nødvendigvis trenger å være paranoid på vegne av barna, men være bevisst på at det ligger en del studier og kunnskap om forbrukeratferd i bunnen her som innebærer at man bl.a. vet at folks lojalitet til den banken man først startet med, eller det første kortet man fikk er stor. Det er ikke uten grunn at MasterCard (?) brukte store summer for at kredittkortet Shopping Barbie skulle ha var deres, for eksempel. Hvor toppen av lykke var da det lille kassaapparatet sa "Credit Approved" med lystig stemme. Ramsey kan fortelle at da han drev og hjalp folk en til en og kom til kredittkortklippingen var det oftest kredittkortet folk hadde hatt siden studietiden at de hadde størst problem med å klippe opp, for det var et emosjonelt bånd der på en måte.

Som sagt; jeg er ikke imot at ungdom lærer seg å fungere i en verden der debetkort er en del av det, men jeg vil først komme til og lære dem en viss forbrukeratferd selv og er skeptisk til det meste av produkter som retter seg til barn. I lettvinthetens navn vil jeg ikke hoppe bukk over denne læringen.