[shute]

Altså, i de fleste tilfeller er det jo noenlunde kurant: Uavhengig av om barna finnes fra før eller fødes i Norge, følger de vanligvis mors eller fars statsborgerskap og har dermed heller ikke lovlig opphold.

De vil ha rett på helsehjelp og oppfølging, samt skolegang. De vil ha minimalt med rettigheter ellers, tror jeg. Jeg vet ikke om det finnes mange av dem, inntrykket mitt er at de fleste blir boende på mottak hvor de har det mest grunnleggende inntil de kan uttransporteres - men det er vel ikke spesielt bra forhold for barn der.

Så har man kinkige tilfeller som f.eks der barn lever med norsk forelder og forelder uten lovlig opphold, og norsk forelder av en eller annen grunn bortfaller. Da sitter du med barn som har en fintfungerende forelder sånn i foreldrerollen, men som oppholder seg ulovlig. Det er ikke en gang sikkert at barnet har rettigheter til innreise i denne forelderens land, og jeg har rimelig stor forståelse for at forelder ikke alltid vil ta med seg ungen med det norske statsborgerskapet og returnere til f.eks Kongo, Afghanistan eller Eritrea.

Stort sett vil forelderen uten lovlig opphold kunne få opphold på bakgrunn av omsorgen for et norsk barn, men det kan ta ganske lang tid og ikke alltid ordne seg. I mellomtiden er det jo et åpent spørsmål om norsk velferdssystem bør hjelpe forelderen for å hjelpe ungen, eller om man skal tenke at det å oppholde seg ulovlig og derfor være raka fant i seg selv er omsorgssvikt og grunnlag for å splitte barn og forelder.

Jeg mener helt klart at man bør sette barnets beste fremst, og at det vil være å leve sammen med forelder det har en god tilknytning til, helt uavhengig av om forelder er ulovlig i landet og at det er juridisk umulig å skulle insistere på at vedkommende forelder skal flytte barnet til et land det ikke er borger av.

I USA mener jeg det er ganske utbredt, at illegale latin-amerikanere føder barn i USA som dermed får statsborgerskap ved fødsel. Foreldrene utvises likevel, men jeg vet ikke helt hvordan de forholder seg til barna.