[My]

Stua vår er ganske spesiell og gjør mye ut av seg i seg selv, fra før, så det er ikke så mye sprell jeg kan gjøre synes jeg. Det er en loftsleilighet med mye skråtak. Enorme takvindu. På grunn av mye skråtak og lite vegger er det ikke mye plass til å ha bilder etc, og på grunn av kun takvindu er det ikke mulig med gardiner. (På grunn av manglende grønne fingre og manglende interesse er det heller ingen planter.) Skråtakene og veggene er lyse, det er kraftige bjelker i taket som er naturfargede, ganske mørke gjennom årenes løp (huset er fra slutten av 1800-tallet) og det finnes en litt rustikk teglsteinsmur med en svartovn/peis, og sortlakkerte feierluker i støpjern. Åpen løsning til kjøkken og opp til hems. Sort vindeltrapp opp til hemsen, hemsen har sort gelender. Gulvene har merbau-parkett, noe jeg ikke ville valgt selv, for jeg føler at det hemmer for mye i forhold til bruk av farger. I gulvet foran inngangsdøra og foran vedovnen er det nedfelt en plate med sort labrador granitt. Har også benkeplate i dette (eksklusivt nok, men ville heller ikke valgt dette selv, for mørkt og blankt). Til tross for mørkt gulv, teglsteinsmur og mørke takbjelker gir stua et lyst og luftig inntrykk, på grunn av hvite tak/vegger og store takvindu.

Når det kommer til min egen stil føler jeg som sagt ikke at jeg har så mye valg, det gir seg litt selv. Jeg har en lysebrun melert sofa + lenestol fra Bolia, og bord + en del andre møbler i lyst tre. Minimalt med duker og pynt, like mye fordi jeg ikke har noe sted å ha det (med så lite veggplass er det stort sett bare en flat vegg som ikke har skråtak, den er okkupert av en stor bokreol hvor det ikke er plass til pynt fordi den er full av bøker) som fordi det er en bevisst valgt stil. Alt som står framme har en funksjon, noe annet er sløsing med plass. Så man kan vel si at det er minimalismen som råder her også, men det gir ikke det inntrykket i det hele tatt på grunn av alle detaljene i selve huset som dessuten er gammelt, og på grunn av at det alltid er litt rotete.

Stua vår er forresten ekstremt barnevennlig. Med den underlige fasongen og utformingen har det blitt en perfekt liten krok hvor barn elsker å boltre seg men som er alt for trang og ubrukelig for voksne (kan til nød sove middag der). Hadde vi ikke hatt barn hadde den stått ubrukt. Det er ikke laget for å være en barnekrok, siden det er en madrass med sort ulltrekk og rene hvite vegger/skråtak, men Ungen har fått sin egen lille bohylle og leselampe der inne, masse puter og alle kosedyrene sine, og en egen trapp opp. Der kan hun sitte utrolig lenge med bøkene sine.