[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

For jeg skjønner veldig godt hva Gaia mener selv om jeg er veldig uneig med henne i sak. Jeg tror det er meg og andre sekulære som i veldig stor grad får det som vi ønsker i dagens samfunn. Og jeg må jo benytte anledningen til å si at jeg er evig takknemmlig for at vi endelig, i økende grad ser at det er helt naturlig at vi i økende grad overlater ansvar til religionsforkynning til den private spære.
Men, jeg blir like flau hver gang folk himler over at noen er kristne eller det er veldig gøy å le av "happy clappers" helt uten å ofre en tanke til at man er med på å gjøre det stuerent å le av religiøse mennesker. Det komiske er at dette ofte er mennesker som nettopp er over snittet opptatt av "inkludering".

Tja, jeg vet ikke om du (eller flere) egentlig er så veldig uenige med meg i sak. Og tro meg, innleggene mine er faktisk ikke ment som et ønske om mer forkynning på TV. For det har jeg verken ønske om eller behov for. (Men litt mer kulturformidling, også til de aller minste, det syns jeg hadde vært ganske fint. Og jeg skulle gjerne sett mer av det knyttet til både Id, Diwahli og Hanukka, for å nevne noen andre religiøse høytider.)

Det jeg mener, og som er litt lettere å formidle når man sitter med et tastatur, og ikke en redigeringsfiendtlig padde, er at jeg tror at man får et litt fattigere samfunn når den historiske konteksten ikke formidles barna, blant annet gjennom hovedkalenderen til statskanalen vår. Og spesielt i en samfunn som er blitt såpass sekularisert som vårt mener jeg at det er viktig at vi har kanaler som formidler historien. Også den religiøse. Og jeg mener (fortsatt) at det er viktig å formidle også en del av de fine ideene som religionen har bidratt med på forskjellige måter. Både i vårt samfunn og i andre samfunn.

Nå har ikke jeg noe ønske om å legge meg opp i NRKs programering. Men jeg ser ikke noe galt i å mene at NRKs hovedkalender kunne hatt noe mer dybde enn at den bare er en fin fortelling. Julekongen er en fin fortelling, så absolutt. Men jeg tror ikke nødvendigvis den setter så dype spor hos barna som ser på den. I alle fall ikke på samme måte som en del andre TV-produksjoner har gjort med meg som voksen. Og som Jul i Svingen egentlig er et godt eksempel på.

Og jeg tror faktisk at noe av grunnen til at adventkalenderen er så veldig ikke-religiøs handler om at religon er blitt så veldig ukult, så lite stuerent og at man frykter at hvis man blander inn bare få religiøse elementer så blir den stemplet som lite inkluderende og derfor ikke bra nok.

Og jeg tror også at den juletomheten som en del sliter med handler om at man ikke helt ser meningen med julemaset og julekjaset. For hvorfor feirer man egentlig jul? Er det for å spise et lass med god mat og bytte pakker (som man kanskje ikke egentlig trenger)? Er det for å ha muligheten til langfri? Er det for å være sammen med venner og familie (eller stresse av gårde fra det ene besøket til det andre)? Og hva er egentlig adventstiden, annet enn et voldsomt kjør for å bli ferdig til jul? Eller er det noe annet, noe mer?

Handler adventstid og jul om andre fine verdier, grunnleggende og viktige verdier, som kan formidles gjennom hele adventstiden? Og ikke bare de siste dagene før jul (eller på julaften) hvor den slemme, misforståtte gutten blir snill, snøen kommer, og alle er lykkelige og forente.